Carreras i fullformat

Oslo Konserthus:
Tenoren José Carreras sammen med Lorenzo Bavaj, klaver og Nouve Quartetto Italiano
Program med kjente toner og stor stemning i stuvende full sal.

Tenoren José Carreras.

FOTO: AP
Les også>Snart ny konsert med tre tenorer - 14.01.2004José Carreras live 05

Klassiske stjerner til Oslo - 05.08.2004

José Carreras er på turné. Tenorklangen er der i fullt monn selv om den karakteristiske høyden ikke er den samme som før. Men han skaper begeistring. Bak dette ligger en eksepsjonell formidlingsbegavelse.

I det han entrer podiet sammen med sine medspillere, er han i gang. Mimikk og kroppsspråk sier sitt, konsentrasjonen er på plass, og så lar han sin velklingende røst bli hørt. Publikum opplever, og de tar til seg det han fremfører. Noe er kjent og noe ukjent, men alt finner gjenklang hos dem som fyller salen.

Carreras er en legende, og det er den folk vil møte og lytte til.

Det er slike anledninger som fyller tiden hans. Han har plassert seg på verdenstoppen, og beholder posisjonen. Karrieren har vært lang, og den har vært utfordrende på forskjellige måter, men ingen tar fra ham scenetekket, en litt forsiktig fremtreden, og en utrolig vilje til å stå på og møte alle som vil lytte til ham.

Programmet besto av korte nummer av komponister som Jules Massenet, Francesco Tosti, Edvard Grieg, Enrique Granados, Vincenzo Valente og mange andre.

De fleste nummer ble formet over samme lest, de klang godt, ga opplevelser av energi og velvære, men utfordrer ikke. Det var ikke anledningen for det. Savnet er at kontrastene og spenningsmomentene som lå i dem, ble visket ut.

Selv Griegs "Jeg elsker deg" op. 5 nr. 3 blir med sin italienske tekst forvandlet til et stykke dramatisk musikk der romansens inderlighet forsvant inn i noen dynamiske høydedrag som egentlig var den fremmed.

Alle sanger var arrangert for klaver og strykekvartett. Akkurat det var noe underlig. Instrumentkombinasjonen bidro til en ensformighet som et rent klaverakkompagnement med dynamisk spennvidde og hensiktsmessig nyansebruk ville ha motvirket.

Kvartetten spilte korte enkeltsatser mellom hver sangavdeling. De var der av hensyn til sangeren, men hadde ingen programmessig funksjon som bidro til en kunstnerisk opplevelse ut over det å fylle tidsavsnitt.

Publikums begeistring resulterte i ekstranummer. Sangen de hørte ga stadig mersmak. Slike konserter blir husket. Det er ikke mange med en karriére som hans.

Idar Karevold

José Carreras 19.3 kl 20:00

Publisert: 17. mar. 2005, 06:00
Oppdatert: 17. mar. 2005, 07:55

FINN BJØRN TØNDER

Både i Grieghallen og i musikkbransjen generelt var spådommene at den ferske konsertarrangøren Concertmix fra Bergen kunne knekke nakken på å få den spanske sangeren José Carreras til byens storstue. Å arrangere konsert dagen før Palmesøndag kan være selvmord i seg selv. Men å hente en lyrisk tenor til Bergen med billettpriser på 1190, 1090, og 990 kroner, pluss billettavgift, ja det trodde mange var ren idioti.

Går i pluss
Salget gikk da også tregt da billettene ble lagt ut i oktober i fjor. Og fortsatte med det - lenge. Nå er imidlertid alle de dyreste billettene borte. Og det er grunn til å tro at de rundt 200 siste billettene selges før konserten førstkommende lørdag.

- Det ser ut til at det går bra. Men jeg innrømmer at vi nok hadde vært langt tidligere utsolgt hvis vi hadde fått til en annen dag enn dagen før Palmesøndag, sier Øyvind Gullberg i Concertmix til Bergens Tidende.

Han vil ikke ut med hvor mye spanjolen skal ha i honorar. Han vil også holde hemmelig hvor mange billetter som må selges før arrangementet går i pluss. Mye tyder imidlertid på at Concertmix allerede er i mål. En smørtenor, kjent fra samarbeid med Luciano Pavarotti og Plácido Domingo ser ut til å friste folket mellom fjellene.

Bryan Adams
At arrangøren Concertmix er et ubeskrevet blad for mange er ikke så rart. Firmaet har bare eksistert i ett år, og het først Omega Productions. Under det navnet hentet man Bryan Adams til Brann Stadion, Idar Vollvik og Bergen. Og med Kurt Nilsen på millionkontrakt ble det også en salgssuksess.

Nå da Concertmix heller ikke har svidd fingrene på operamusikk lover Øyvind Gullberg flere satsinger i fremtiden.

- Men hvorfor så stive priser?

- Vi kunne valgt en større arena og fått ned prisen. Men da hadde mye av lydbildet vi får i Grieghallen blitt borte. Vi satset på kvalitet, og dermed ble prisene høye og Grieghallen åstedet, sier Gullberg.

Nervøs supertenor

Verdensstjernen José Carreras er klar for å gi 1400 bergensere frysninger på ryggen. Etter 35 år i bransjen er 58-åringen fremdeles i verdenssjiktet - og stadig like nervøs foran en opptreden.

STADIG NERVØS: José Carreras (58) har vært profesjonell sanger i 35 år, men er stadig like nervøs hver gang han går på scenen. - Jeg vil jo gi det beste, forklarer supertenoren.

Sted: Grieghallen
Tidspunkt:
José Carreras 19.3 kl 20:00

Publisert: 18. mar. 2005, 06:00
Oppdatert: 18. mar. 2005, 07:15

Det føles ikke som om jeg begynte i går, men dagen før det.
José Carreras om sin lange sangkarriere

GURO ISTAD
ØRJAN DEISZ (foto)

Bergenserne er de siste som får høre den lille mannen med den store stemmen på hans turné i Norden. Lørdag fylles Grieghallen med skue- og lyttelystne tenorfans. Ifølge Carreras selv har han fått varm velkomst både på Island, i Danmark og Sverige - så vel som i Norge.

Allerede i 1972 debuterte han som Pinkerton i «Madama Butterfly».

- Det er en lang karriere, ja. Det føles ikke som om jeg begynte i går, men dagen før det.

Carreras smiler.

- Det er ikke ideelt å leve som jeg gjør, med reising og mange hotellopphold, men yrket gir meg så mye, at jeg synes tiden går fort.

Og så må han rette opp en aldri så liten misforståelse:

- Jeg begynte faktisk før det. Jeg sang profesjonelt fra 1970, men debuterte i New York i 1972.

Sove, spise, trene, hvile
Han husker ennå hvordan det var å stå foran publikum og skulle gjøre sin første store rolle. Og nervøsiteten er ennå til stede - hver gang Carreras går på scenen.

- Selvsagt! Men tilnærmingen forandrer seg. Den gang hadde jeg alt å vinne. Nå har jeg mye å tape. Folk forventer mer. I begynnelsen trodde jeg at nervøsiteten ville endre seg med årene. Spenningen og presset er fremdeles der. Jeg vil jo gi det beste. Men på den andre siden er nervøsiteten positiv. Den bidrar til at jeg er frempå.

Spenningen for Carreras ligger først og fremst i det personlige ved hans instrument - stemmen.

- En sanger har instrumentet inni seg. Det er ikke bare talentet som avgjør, men også den fysiske tilstanden. Stemmen blir påvirket av så mange ting, derfor kan noe som var enkelt i går være vanskelig i morgen.

Så hvordan får han det til? Dag etter dag? Svaret er nesten til å bli utmattet av.

- Det krever disiplin. Jeg vet hva stemmen min trenger: Riktig antall timer søvn, at jeg ikke snakker for mye på dager jeg skal synge, unngår aircondition, er forsiktig med hva jeg spiser, at jeg trener for å holde meg i form. Og at jeg er konsentrert om arbeidet. Noen ganger trenger stemmen oppvarming, andre ganger trenger den mer hvile. Gjennom årene har jeg lært meg å kontrollere det.

José og Don José
I Bergen stiller José Carreras med strykekvartetten Nuovo Quartetto Italiano og Lorenzo Bavaj på klaver.

- Vi fremfører det publikum forventer, og det vi liker selv, sier spanjolen.

I 1987, da karrieren var på topp, ble han rammet av leukemi. Han ble gitt ti prosent sjanse for å overleve. Etter å ha kjempet seg gjennom sykdommen, trappet han ned på antall sceniske operaoppsetninger, og satset mer på konsertvirksomhet.

- Det var ikke bare på grunn av sykdommen, men også et yrkesmessig valg. Operaer krever mer tid til øving.

Men han har slett ikke gitt seg på operascenen. I 2006 skal han gjøre operaoppsetninger i Barcelona og Italia. Ermanno Wolf-Ferraris «Sly» og «Carmen» av George Bizet står på planen, røper Carreras.

- Har du en favorittkarakter innen operalitteraturen?

- Domingo sier at når han får det spørsmålet, svarer han at det er som å peke ut en favoritt blant sine barn.

Carreras tenker i noen sekunder.

- Jeg har et spesielt forhold til alle mine roller, men skal jeg trekke frem en eller to, må det bli Don José i «Carmen» og Radolpho i «La Bohème».

- Jeg identifiserer meg med disse rollene, både karaktermessig og musikalsk. De passer min type stemme og min måte å synge på. Jeg har gjort «La Bohème» kanskje 300 ganger, og «Carmen» 250.

De to tenorer
Og når Plácido Domingo først er nevnt, kan Carreras røpe at samarbeidet med den andre tredjedelen av «De tre tenorene» fortsetter.

- Vi snakker sammen regelmessig, og møtes igjen i Mexico for å gjøre en konsert. I 2006 er planen å gjøre et par eller flere konserter sammen. Vi liker å gjøre felles konserter.

- Hva tenker du om at du ofte ble karakterisert som «lillebror» i forhold til Domingo og Pavarotti?

- Vi er forskjellige typer, både fysisk og mentalt. Men kjemien vår smitter over på publikum. Jeg tror det er en viktig del av suksessen til «de tre tenorer». Jeg er yngst og minst, og det har nok hatt mye å si for lillebror-stempelet.

- En heldig mann
I går ettermiddag skulle José Carreras ta Grieghallen i øyesyn. Han håper dessuten å få sett litt av Bergen mens han er her. Byen æres nemlig med det store besøket i tre hele dager. Noe som ikke er helt vanlig for tenoren.

- Denne gangen ble det mer stress å dra hjem mellom konsertene enn å reise rett fra Finland og hit.

For reising er det nok av. En profesjonell sangkarriere av Carreras' format og familieliv lar seg vanskelig kombinere. Carreras giftet seg med Mercedes Perez i 1971. De fikk to barn, men ekteskapet røk i 1992. Siden har operasangeren unnlatt å gifte seg igjen.

- Ville du ha gjort alt om igjen om du fikk velge?

- Uten tvil! 100 prosent! Jeg anser meg selv som en heldig mann, som har fått muligheten til å leve livet mitt med et så fantastisk yrke, fastslår Carreras - og smiler bredt.

- Vil gi håp til kreftpasientene

– Jeg håper jeg kan formidle et glimt av håp til kreftpasientene blant publikum, sier supertenoren José Carreras (58) til BA. Selv overlevde han leukemien.

Av: ANN KRISTIN ØDEGÅRD

Den internasjonale operastjernen José Carreras er i Bergen for første gang. Han gleder seg over at kreftpasienter på Haukeland har fått gratisbilletter til konserten i morgen.

– Det er fantastisk at mennesker som lider av en så alvorlig sykdom blir inkludert i det vanlige livet, sier Carreras.

– Når de går på konsert med en som har hatt kreft og ser at han har fått tilbake sitt vanlige liv, er det kanskje en oppmuntring for dem – å vite at det går an å overleve.

DØDEN NÆR

Selv var han døden nær i 1987. Da fikk han diagnosen leukemi med 10 prosent sjanse til å overleve.

– Hva hjalp deg gjennom sykdommen?

– Selvfølgelig det å være i hendene til et ypperlig medisinsk team, og støtten fra familie og venner. Men også støtten fra mennesker over hele verden, som viste meg solidaritet og kjærlighet. Det var en enorm oppmuntring.

– Forandret det deg som menneske?

– Å gå gjennom en så vanskelig periode i sitt liv, forandrer din oppfatning av ting. Du prioriterer annerledes. Jeg er i bunn og grunn samme mann, men kanskje litt mer moden, sier 58-åringen med et smil.

Så har han da også tatt initiativet til José Carreras International Leukemia Foundation, som han stadig holder konserter til inntekt for.

DE TRE TENORER

– Hvordan er det å være en så berømt sanger som deg?

– Klassiske sangeres berømmelse går an å takle. Men å være popstjerne, Hollywood-stjerne eller en suksessrik idrettsmann må være mer utfordrende, tror den ene av de tre tenorene.

– Har De Tre Tenorer holdt sin siste konsert?

– Nei, vi skal ha en konsert i Mexico i juni, og planlegger et par konserter neste år. Det går ikke an å si hva som blir den siste konserten – det vil komme naturlig. Vi liker å tilbringe tid sammen.

– Dere er gode venner privat også?

– Ja, ellers hadde vi ikke gjort så mange konserter, humrer Carreras.

– Vi er tre forskjellige mennesker som deler interessen for de samme tingene.

– Men dere er forskjellige personligheter?

– Ja, jeg tror det skaper den kjemien folk setter sånn pris på.

– Fansen beskriver deg som den følsomme, Plácido Domingo som den ambisiøse og Luciano Pavarotti som den sjarmerende?

– He, he. Noen deler av våre personlighetstrekk kommer kanskje gjennom. Men det er opp til andre å vurdere.

– Men dere deler alle lidenskapen for fotball?

– Ja, men jeg vet mer om fotball enn de to andre! påstår José Carreras med glimt i øyet.

– Placido holder med Real Madrid, Luciano med Juventus og jeg med Barcelona, og det skaper mange diskusjoner, smiler han.